Hva er det?
Symptomene kommer gjerne brått, i motsetning til forkjølelse som utvikler seg langsommere. Tiden det tar fra man blir smittet til symptomene melder seg (inkubasjonstid) er vanligvis 1-3 dager, og influensasykdommen varer vanligvis i 7-10 dager. Man kan smitte andre fra en dag før man har symptomer til 3-5 dager etter man har blitt syk. Både influensa og forkjølelse er forårsaket av virus, men det er ulike virus som påvirker luftveiene i ulik grad. Influensa er en mer alvorlig sykdom, og kan etterfølges av andre sykdommer som for eksempel lungebetennelse. For å kunne tilpasse seg omgivelsene og spre seg, forandres influensaviruset og opptrer i stadig nye varianter. Influensavaksinen må derfor endres fra år til år, og dette er grunnen til at man bør vaksinere seg mot influensa hvert år.
Visste du at?
Sesonginfluensa er et tilbakevendende utbrudd med influensa A eller B som kommerhvert år, gjerne senhøst eller tidlig vinter. Toppene kommer gjerne rundt jul/nyttår og i vinterferien. Vanligvis blir 5-10 % av befolkningen smittet. Hvert år lages influensavaksine rettet mot den type influensavirus som ventes å dominere sykdomsbilde den sesongen.
Influensapandemier med stort spredningspotensiale og dødelighet kan forårsakes av influensavirus A. Influensapandemier oppstår når det kommer nye varianter av virusene som befolkningen har liten immunitet mot. Svineinfluensaen i 2009/10 er eksempel på en slik pandemi.
Hva kan du gjøre selv?
Det beste tiltaket for å forebygge smitte er å ta influensavaksine årlig. Influensa er en virussykdom, og antibiotika virker derfor ikke ved influensa.
Ved å vaksinere seg beskytter man både seg selv og andre mot sykdom. I tillegg til at man bidrar til lavere forbruk av antibiotika og antibiotikaresistensutvikling ved at færre får følgesykdommer forårsaket av bakterier.
Over 65 år
- Personer med astma eller KOLS
- Personer med hjerte- og karsykdom
- Personer med diabetes (type 1 og 2)
- Personer med nedsatt immunforsvar
- Personer med kronisk lever- eller nyresvikt
- Personer med alvorlig fedme
- Gravide i 2. og 3. trimester, samt 1. trimester ved annen tilleggsrisiko
Helsepersonell bør også vaksinere seg årlig for å beskytte pasienter, kollegaer og seg selv.
Se for øvrig Folkehelseinstituttets nettsider (fhi.no) for oppdatert informasjon.
Influensavaksine
Effekten av influensavaksinen varierer fra år til år, men ligger i gjennomsnitt på ca. 60 %. Det betyr at ca. 60 % av de vaksinerte er beskyttet mot influensasykdom. Man kan med andre ord bli smittet selv om man er vaksinert, men sykdomsløpet kan da bli noe kortere og mildere. Full effekt oppnås innen 2 uker etter vaksinasjon. Beskyttelsen av vaksinen varer fra 6 til 12 måneder.
Eventuelle bivirkninger begynner kort tid etter vaksinasjon, sjeldent senere enn 2 døgn. De vanligste er ømhet, rødhet og hevelse på injeksjonsstedet. Andre bivirkninger er lett sykdomsfølelse, litt feber og muskelsmerter i 1-2 dager etter vaksinering.
Smitteforebyggende tiltak
Den vanligste måten influensa smitter på er via hosting og nysing, men virus kan også overføres via gjenstander man tar på med hendene. Virusspredning kan hindres ved å hoste/ nyse i armkroken eller papirlommetørkle. Vær nøye med håndhygiene, vask hendene grundig med såpe og vann eller med desinfeksjonsmidler.
Ved influensa kan det være hensiktsmessig å ha produkter som hånddesinfeksjon, febernedsettende, febermåler, papirlommetørkle, sugetabletter for sår hals og eventuelt midler for tørrhoste eller slimhoste tilgjengelig.
Er allmentilstanden dårlig eller du mistenker alvorlig sykdom –
ta kontakt med lege. Ved bruk av legemidler, les pakningsvedlegget nøye.
