Alt om resept

Alle typer resepter kan hentes ut hos våre sykehusapotek. Hva det koster for deg å ta ut medisinene du har fått foreskrevet av lege, avhenger av hvilken type resept du har fått og hvilke regler for refusjon som gjelder.

 

Fra 1. januar 2019 trådte forskriftsendringer for pasientens legemiddelliste i kraft. Endringen er et viktig steg mot tryggere legemiddelbehandling. Helsepersonell som behandler deg har nå enklere tilgang til å se dine legemidler.

​Det er ikke lenger er et krav om at leger må innhente ditt samtykke for å kunne se dine legemidler. 
I stedet får du en rettighet til å blokkere helsepersonell fra innsyn. Dette kan du selv gjøre på helsenorge.no, eller du kan få hjelp ved å ringe 800HELSE.

Bilde til facebook-resp-formidl.png

Finn dine resepter

Se dine resepter på helsenorge.no

Hva må jeg betale for medisiner på resept: Ulike typer resepter

Hvit resept

Medisiner på hvit resept betales i hovedsak av pasienten selv.  

Noen medisiner på hvit resept dekkes av bidragsordningen. For mer informasjon, ta kontakt med ditt lokale apotek.

Mer informasjon om hvit resept og bidragsordningen på helsenorge.no

Blå resept

Medisiner på blå resept skrives ut for pasienter som har kronisk sykdom og behov for langvarig behandling. Du får som hovedregel utlevert medisiner for tre måneders forbruk og betaler egenandel.  For mer informasjon, ta kontakt med ditt lokale apotek.

Kjekt å vite om vedtak fra HELFO

Har du fått vedtak fra HELFO? Hver gang du oppsøker et nytt apotek må du ta med din papirversjon for registrering.  

Mer informasjon om blå resept på helsenorge.no.

H-resept

H-resepter (Helseforetak-resepter) er resepter på medisiner som finansieres av spesialisthelsetjenesten. Hvis du får medisiner på H-resept er disse gratis for deg som er pasient.

E-resept

E-resept er en elektronisk resept, den kan både være blå, hvit eller en H-resept. Legen sender resepten til Reseptformidleren. Får du medisiner på e-resept får du ikke papirresept. For å få utlevert reseptbelagte medisiner på e-resept må du legitimere deg. 

Se dine e-resepter på helsenorge.no

Andre refusjonsområder

Individuell søknad: Har legen din søkt om refusjon av dine utgifter til medisiner? Sykehusapotekene har mulighet til å levere ut medisiner for en måned mens du venter på svar fra HELFO.

Les om Én-månedsregelen for sykehusapotek

Mer informasjon finner du på

 

Hente medisiner for andre: Fullmaktsskjema

Husk at du må ha fullmakt for å hente medisiner for andre unntatt egne barn under 16 år. Fyll ut et fullmaktsskjema og ta med deg dette når du skal hente ut medisiner.

 Fullmaktsskjema - medisiner på resept

Ta med:

  • Ferdig utfylt fullmaktsskjema
  • Egen legitimasjon
  • Den som skal ha legemiddelet sin legitimasjon

Frikort og egenandel

Ansvaret for frikortordningen ligger hos Helseøkonomiforvaltningen (HELFO). Mer informasjon finner du på www.helfo.no

 

Informasjon om egenandelstak 1

 

Oppdatert medisinliste

Har du liste over medisinene dine? Både apotek og lege må vite hvilke medisiner du bruker. Be fastlegen din om å skrive ut en medisinliste for deg og sørg for at du har den med deg.

Les mer om medisinliste på Helsenorge

Medisin på reise

Dersom du skal ha med deg medisiner på reise kan det være nyttig å lese gjennom dette:

Medisin på reise (helsenorge.no)

 

 

 

  • Rosacea

    Rosacea er ein kronisk betennelse i huda i ansiktet. Ein ser gjerne små utvida blodkar, spesielt i panna, på haka, på nasen og i kinna.

  • Sår og sårpleie

  • Brannsår

    Brannsår er ei skade i huda som følge av kontakt med sterk varme, f.eks. frå varmt vatn, ei varmekjelde eller sterk sol. Kjemikaliar eller straum kan også gi brannskade i huda.

  • Brukerutvalget

    Brukerutvalget ved Sykehusapotekene i Midt-Norge HF består av seks personer som er utpekt av brukerorganisasjonene og valgt for perioden 2016 – 2018. Gina Evelyn Strøm er valgt som leder i Brukerutvalget.

  • Personvernombud

    Personvern handler her om hvordan nettsiden samler inn og bruker informasjonen fra de som besøker nettstedet.

  • Personvernerklæring sykehusapoteket.no

    Personvernerklæringen for Sykehusapotekene i Midt-Norge nettsider handler om hvordan vi samler inn og bruker informasjon om besøkende på sykehusapoteket.no

  • Personvernerklæring - Sykehusapotekene i Midt-Norge

    Sykehusapotekene i Midt-Norge behandler en rekke personopplysninger om pasienter, ansatte og andre. Behandlingsansvarlig for personopplysningene som behandles er administrerende direktør. I denne personvernerklæringen beskrives i korte trek...

  • Hjerte og kar

  • Barn og ernæring

    Det første året trenger barn næringsrik mat for god vekst og utvikling. Den første maten er grunnlaget for matvanene senere i livet.

  • Den femte barnesykdommen

    Den femte barnesykdommen er en infeksjonssykdom som skyldes et virus (parvovirus B19). Sykdommen oppstår som oftest hos barn i førskolealder, men personer i alle aldre kan få sykdommen.

  • Den fjerde barnesykdommen

    Den fjerde barnesykdommen er en infeksjonssykdom som skyldes et virus (herpesvirus 6 og/eller 7), og som gir feber og utslett hos små barn.

  • Ernæring når barnet er sykt

    Ved sykdom vil barnet ha et større behov for næringsstoffer, samtidig som barnet kan ha nedsatt appetitt. Det kan da være nødvendig å øke næringsinnholdet i maten, uten at man trenger å fylle mere i volum.

  • Feber hos barn

    Feber er et viktig ledd i kroppens forsvar mot infeksjoner, og et svært vanlig sykdomstegn. Feber i seg selv er ikke farlig, men høy feber kan være en belasting for kroppen.

  • Gode råd i barseltiden

    Det er mye man trenger til et nyfødt barn og mor etter fødselen, og det er et hav av produkt å velge mellom. Vi har derfor laget en huskeliste over hva man trenger fra apoteket.

  • Hoste hos barn

    Hoste er en beskyttelsesrefleks for luftveiene og kan arte seg som slimhoste eller tørrhoste.

  • Magesyke hos barn

    Akutt magesyke er plutselig løs og hyppig avføring, enten alene eller sammen med kvalme, oppkast, magesmerter og eventuell feber. Når barn får akutt magesyke, skyldes det vanligvis en virusinfeksjon i tarmen.

  • Intravenøs ernæring

    Intravenøs ernæring (PN, parenteral ernæring) gis fortrinnsvis til de som ikke har en fungerende tarm.

  • Næringsdrikker

    Næringsdrikker og andre næringstilskudd tilfører kroppen ekstra energi, protein, vitamin og mineral.

  • Sondeernæring

    Sondeernæring/enteral ernæring (EN), benyttes av de som ikke klarer å spise og drikke nok til å dekke næringsbehovet sitt

  • Ernæring når barnet er sykt

    Ved sykdom vil barnet ha et større behov for næringsstoffer, samtidig som barnet kan ha nedsatt appetitt. Det kan da være nødvendig å øke næringsinnholdet i maten, uten at man trenger å fylle mere i volum.

  • Behov for økt kosttilskudd

    Dersom matinntaket er noe redusert, kan det være tilstrekkelig å tilføre til litt ekstra næring. Prinsippet er å øke næringsinnholdet uten å øke volumet i særlig grad. Dette kan gjøres ved å spise/drikke energirike matvarer, eller en kan kj...

  • Ernæring ved svelgevansker

    Dersom matinntaket er noe redusert, kan det være tilstrekkelig å tilføre til litt ekstra næring. Prinsippet er å øke næringsinnholdet uten å øke volumet i særlig grad. Dette kan gjøres ved å spise/drikke energirike matvarer, eller en kan kj...

  • Gode råd om ernæringsdrikker

    Når matlysten er dårlig, er det ofte lettere å drikke, enn å spise. Ferdiglagde næringsdrikker er et godt supplement til maten.

  • Hjertesunne levevaner

    Hjertet sin oppgave er å holde deg i live – oppgaven din er å ta vare på hjertet ditt. Hjertet er den viktigste muskelen din. I hvile slår hjertet vanligvis mellom 60–80 slag i minuttet, og i løpet av en hel dag har det slått minst 86 000 s...

  • Hodepine

    Det er mange årsaker til hodepine, for eksempel stress, spente eller strekte muskler, forkjølelse, influensa, synsfeil eller migrene.

  • Ørebetennelse

    Ørebetennelse, akutt mellomørebetennelse, er en infeksjon i slimhinnen i mellomøret. Virusinfeksjon er ofte årsaken, men bakterier kan også gi ørebetennelse. Når slimhinnen i mellomøret er betent, øker trykket i mellomøret. Det er dette som...

  • Leddsmerter

    Smerter i ledd kan komme som følge av skade eller sykdom. Smerten kan være etterfulgt av hevelse, rødfarge og/eller redusert bevegelsesevne.

  • Muskelsmerter

    Muskelsmerter kan ha mange årsaker, for eksempel fysisk skade i form av slag, forstrekning eller annen overbelastning.

  • Migrene

    Migrene er en kronisk, nevrologisk anfallssykdom, der moderate til kraftige hodedpineanfall er det mest framstående symptomet. Årsaken til migrene er ikke fullstendig klarlagt, men arv spiller trolig en rolle når det gjelder hvem som utvikler migrene.

  • Fotsopp

    Fotsopp er forårsaket av en sopp som heter dermatofytter. Det er soppens sporer som sprer smitten, og disse finnes ofte i fuktige miljøer der mange går barføtt, for eksempel i offentlige bad og garderober.

  • Liktorn

    Når huden blir utsatt for vedvarende trykkbelasting, blir det dannet hard hud. Hudfortykningen er kroppen sitt forsvar for å beskytte huden mot videre slitasje. I enkelte tilfeller blir det dannet en hard kjerne i midten, en liktorn.

  • Fotpleie

    Visste du at regelmessig fotpleie kan forhindre inngrodde negler, torner og hard hud?

  • Gnagsår

    Gnagsår oppstår når huden blir utsatt for vedvarende gnissing.Huden blir rød, varm og det blir dannet væskefylte blemmer. Gnagsår kan for eksempel oppstå når du går mye, har nye sko, er ute på tur eller går på ski.

  • Tørr hud

    Fettlaget ytterst i huden holder på fukten i huden. Er fettlage borte, forsvinner fuktigheten og huden blir tørr. Den tørre huden kjennes gjerne stram og sår, og den kan flasse og klø.

  • Solprodukter

    Solprodukter blir brukt på huden for å beskytte mot skadelige effekter av solen sine UVA- og UVB-stråler. Som en enkel huskeregel kan man si at UVA-stråler påskynder aldringen til huden (A), mens UVB-stråler gjør huden brent (B)

  • Solprodukter

    Solprodukter blir brukt på huden for å beskytte mot skadelige effekter av solen sine UVA- og UVB-stråler. Som en enkel huskeregel kan man si at UVA-stråler påskynder aldringen til huden (A), mens UVB-stråler gjør huden brent (B)

  • Ansiktspleie

    Det er din hudtype og hudtilstand som avgjør hvilket produkt du bør bruke når du pleier ansiktet ditt. Uansett hudtype og ønske om effekt, så er det samme pleie hver dag/uke som blir brukt for å få best resultat.

  • Flass/tørr hodebunn

    Flass blir kjennetegnet ved kløe og avskalling av hudflak fra hodebunnen. Flakene varierer i størrelse, alt fra et knappenålshode til større skorper/flassbelegg, tørre eller fete.

  • Vorter

    Vorter er små utvekster i huden og skyldes et virus, humant papillomvirus.

  • Flåttbitt

    Flått er en blodsugende midd. På vertsdyr eller mennesker vil flåtten kunne bite seg fast, suge blod og bli værende flere dager til den er mett.

  • Vannkopper

    Vannkopper er forårsaket av et virus i herpesfamilien (varicella zoster-virus). Sykdommen smitter ved dråpesmitte eller ved direkte kontakt med væske fra utslettet.

  • Brennkopper

    Brennkopper er en overflatisk bakterieinfeksjon i huden, vanligvis forårsaket av stafylokokker og streptokokker.

  • Hodelus

    Hodelus er blodsugende parasitter som lever i hodebunnen. Hodelus rammer oftest barn som går i barnehage eller på skole.

  • Tørre slimhinner i skjeden

    Tørre slimhinner i, og rundt skjeden er svært vanlig og kommer i hovedsak av minsket produksjon av kjønnshormonet østrogen. Om lag halvparten av kvinner over 60 år opplever dette, men også andre aldersgrupper er representerte.

  • Blærekatarr

    Blærekatarr/urinveisinfeksjon skyldes bakterier som kommer inn i urinrøret og opp i urinblæren. I noen tilfeller sitter infeksjonen i nyrene og nyrebekkenet. Dette er en mer alvorlig tilstand.

  • Sopp i underlivet og bakteriell vaginose

    Sopp i underlivet skyldes som regel en oppblomstring av gjærsoppen Candida albicans, som finnes naturlig i skjeden. Sopp i underlivet er ikke uvanlig hos kvinner, og det kan skyldes blant annet antibiotikabehandling, graviditet og diabetes.

  • Menstruasjonssmerter

    Menstruasjonssmerter (dysmenoré) er smerter like før eller samtidig med menstruasjonsblødningen.

  • Influensa

    Symptomer på influensa er høy feber, frysninger, muskelsmerter, hodepine, kraftløshet, sår hals og tørrhoste. Mageplager kan oppstå, særlig hos barn. Symptomene kommer gjerne brått, i motsetning til forkjølelse som utvikler seg saktere.

  • Halsbetennelse

    Halsbetennelse (tonsillitt) er en betennelse i mandlene (tonsillene) som sitter bak i svelget og i nærliggende områder. Vanligvis er det et forkjølelsesvirus som er årsaken, men det finnes også andre virus som kan gi halsbetennelse.

  • Kikhoste

    Kikhoste er en bakterieinfeksjon i luftveiene forårsaket av bakterien Bordetella pertussis. Sykdommen  medfører langvarig og kraftig hoste, ofte med karakteristiske ”kikeanfall” (pipelyd) med forsterket innpust, eventuelt også brekninger.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.